Behandling av spredning av føflekkreft

I de alvorligste tilfellene kan føflekkreften også spres til andre deler av kroppen, som for eksempel lunger eller hjerne. På fagspråket kalles slike kreftsvulster for fjernmetastaser.

Spredning til andre steder i kroppen

I de alvorligste tilfellene kan føflekkreften også spres til andre deler av kroppen, som for eksempel lunger eller hjerne. På fagspråket kalles slike kreftsvulster for fjernmetastaser. Også disse kan fjernes kirurgisk avhengig av hvor de ligger, hvor store de er og hvor omfattende spredningen er. Det finnes derfor ikke noe standard svar på hvordan en slik spredning av kreften behandles, men ofte vil det være en kombinasjon av kirurgi og andre behandlingsmåter. Disse behandlingsmåtene kan du lese om i de neste avsnittene.

Strålebehandling

Som hovedregel brukes ikke stråleterapi i førstebehandlingen av føflekkreft. Ved lokalavansert føflekkreft, og ved små føflekker i øyet, kan spesialisert stråleterapi gi kurativ effekt og spart øyefunksjon. Ved spredning av kreften kan det imidlertid være aktuelt å tilby strålebehandling. Hvis det er spredning til hjernen, kan det være effektivt å benytte en strålekniv. Slik strålebehandling finsikter strålen inn på kreftcellene, slik at en unngår vesentlig skade på vevet rundt.

Medisinsk behandling

Prinsippet for behandling er om pasienten kan opereres eller ikke. Hvis det er lite spredning, så er kirurgi førstevalget. Hvis kirurgi ikke er mulig, eller dersom man ved kirurgi ikke får fjernet all kreften, må man ha en behandling som går på hele kroppen. Dette gjelder for eksempel hvis kreftsvulstene er små, men mange og spredt til flere organer i kroppen.

Cellegift

Den mest kjente medisinske behandlingen av kreftpasienter er med cellegift. Dette brukes bare unntaksvis ved føflekkreft på grunn av lav effekt, og mye bivirkninger.

Elektrocellegift

Ved spredning til hud, kan det være aktuelt å forsøke behandling med elektrocellegift. Ved denne behandlingen benyttes elektriske impulser for å øke gjennomtrengeligheten av cellegiften. Denne behandlingen er det kun Radiumhospitalet som utfører i Norge.

ILP – (isolated limb perfusion)

Ved mange spredningssvulster til arm og/eller ben, og der kirurgisk behandling ikke er aktuelt, kan en metode som kalles ILP (isolated limb perfusion) benyttes. Denne går ut på at et medikament injiseres isolert i armen eller benet med svulster. Ved enkelte tilfeller oppvarmer man kroppsdelen, samtidig med injiseringer, for å bedre effekten.

Målrettet terapi med signalhemmere

Omtrent 40-50 prosent av pasientene har en spesifikk genskade i et gen som heter BRAF. Dersom denne genskaden påvises i tumor, kan pasienten behandles med BRAF-hemmere. BRAF-hemmere forsinker og bremser veksten til kreftcellene, og bidrar til at sykdommens vekst avtar. Det som er bra med BRAF-hemmere, er at de virker veldig raskt. Imidlertid er tiden til det utvikles resistens, og sykdommen begynner å vokse igjen, relativt kort. En annen signalhemmer er MEK-hemmere. Ved å kombinere hemming av BRAF med en hemming av MEK, kan det oppnås en markant forbedring av effekten. En slik kombinasjon kan utsette kroppens evne til å skape resistens mot BRAF-hemmere, og pasienten kan leve lenger. Kombinasjonen kan også redusere bivirkningene av behandlingen.

Immunterapi

Immunterapi har vist seg å ha gode resultater for føflekkreftpasienter med spredning. Ulempen med immunterapi er at den må få tid til å virke, og det kan gjerne gå 12 uker før man begynner å se effekt av denne behandlingen.

For de som har en raskt utviklende sykdom, kan det derfor være riktig å starte behandlingen med BRAF-hemmere. For pasienter som ikke har BRAF-mutasjonen og spredning som utvikler seg så raskt, kan det være aktuelt å gå direkte på immunterapi.

Immunterapi tar i bruk kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreftcellene. Normalt vil immunforsvaret i kroppen vår forstå at kreftceller er farlige og vil utrydde dem. Allikevel kan kreftceller utvikle forskjellige mekanismer, som gjør at de unngår å bli oppdaget og angrepet av kroppens eget immunforsvar.

Enkelt forklart medfører slik terapi følgende:Kroppens eget forsvarsverk – T-cellene blir i stand til å oppdage kreftcellene og slå dem tilbake. Behandlingen er mye mer skånsom enn cellegift og stråling, fordi den veldig presist angriper kreftcellene. Men behandlingen kan være tøff, fordi immunforsvaret går på høygir når det slåss mot kreft, og det kan i noen tilfeller angripe kroppens egne normale celler. Det er heller ikke alle pasienter som får effekt av behandlingen.

Utprøvende behandling

Helsedirektoratets handlingsprogram for føflekkreft, fastslår at pasienter med føflekkreft med spredning bør få muligheten til å delta i kliniske studier av nye behandlinger. Flere sykehus har til enhver tid flere kliniske studier av nye behandlingsprinsipper ved føflekkreft. Det dreier seg om ny målrettet behandling eventuelt kombinert med cytostatika, vaksine behandlinger og annen immunterapi. Siden standardbehandlingen er lite effektiv bør det, før det gis noen medikamentell behandling, undersøkes om pasienten kan være aktuell for utprøvende behandling.

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.